Tradisjonell folkemusikk

Den norske folkemusikken har lange tradisjoner. I uminnelige tider har disse kjente og kjære tonene akkompagnert nordmenn både til hverdag og til fest. Folkemusikken har sine røtter i det norske bondesamfunnet, og som med folkeeventyrene våre kjennetegnes folkemusikken ved at den ofte har ukjent opphavsmann. Tradisjonelt var verkene ikke nedskrevet, men ble overlevert fra den ene spillemannen til den andre.

Selv om instrumenter som seljefløyte og munnharpe har en tydelig plass i den norske folkemusikken er det fele, hardingfele og vokal som dominerer denne sjangeren. Tradisjonelt har folkemusikken hatt helt konkrete funksjoner, og ble brukt til arbeid, fest og tradisjonelle ritualer.

Sjangre

Den vokale folkemusikken deles inn i følgende sjangre: Lokk, bånsull, kjempevise, bygdevise, arbeidsvise, stev, slåtterim, sjanti, skillingsvise og joik.

Og det finnes flere gode formidlere av denne stolte musikk tradisjonen. Både i eldre- og moderne tid.

Ole Bull var den første norske musikeren som oppnådde berømmelse utenfor Norges grenser. Ole Bull regnes som 1800-tallets største fiolinist, og han hadde enorm suksess både i Europa og USA. Som en fremdragende formidler av norsk folkemusikk hadde Ole Bull stor innflytelse på blant annet Edvard Grieg, og det sies at hans fremføringer av de norske folketonene inspirerte Grieg til selv å komponere med utgangspunkt i den norske folkemusikken.

Petter Strømsing fra Gaupås i Skjoldastraumen er mannen som skal ha inspirert folkevisa om «Per Spelemann». Petter Strømsing ble født i 1759, og allerede som 15-åring kjøpte han sin første fiolin. Denne fela fikk fort tilnavnet Strømsing-fela, og i følge de som hørte ham spille var Petter så god at folk trodde fela hans var magisk. Petter Strømsing regnes som en av de beste spelemennene Norge noen gang har fostret, og han kappspilte gjerne med andre spelemenn. Det sies også at Petter Strømsing ganske ofte måtte pantsette fela si for å få endene til å møtes, og da måtte han senere levere inn en ku for å få fela igjen.

Odd Nordstoga, fra Vinje i Telemark, tok det norske folk med storm da han i 2004 ga ut albumet «Luring». Med låten «Kveldssong for deg og meg» (Grisen står og hyler) ble han nærmest over natta en av våre mest folkekjære artister. Denne besnærende blandingen av pop- og folkemusikk gjorde at Odd Nordstoga i 2004 ble kåret til årets spellemann under Spellemannsprisen.

Nordstoga har sine røtter i folkemusikken, og før suksessen med «Luring» hadde han gitt ut to album med folkemusikk: «Blåman Blåmann» i 2001, og «Nivelkinn» i 2002 der han sammen med den kjente folkemusikeren Øyonn Groven Myhren satt musikk til Aslaug Vaa dikt. «Nivelkinn» ble tildelt en Spellemannspris i kategorien for folkemusikk og gammaldans.

Suksessen med «Luring» ble godt fulgt opp av albumet «Heim te mor» i 2006 og «Pilegrim» i 2008.

Mari Boine har med sin besnærende joik vært med på å løfte den samiske kulturen opp og fram i offentligheten. Hun ble for alvor kjent da hun utga albumet «Gula Gula» i 1989. For sitt utrettelige arbeid med å formidle norsk folkemusikk er Mari Boine blitt belønnet med tre Spellemannpriser, Nordisk råds musikkpris og ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

Mari Boine har vært med på å inspirere generasjoner av nye artister, og i 2013 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.